Et ubehagelig tokt til Frans Josef Land

 Tekst og foto Ian Gjertz 

 Skipet Pomor hadde en fin badstu, men fordi det hadde små ferskvannstanker og ingen måte å avsalte sjøvann om bord, var det bare anledning til å ta badstu og dusje én gang på turen. 19. august 1991 stod badstu for tur og jeg gledet meg. Jeg var tidlig ute og satte meg godt til rette i varmen. Litt etter kom Rasmus inn. Han spurt om jeg hadde hørt siste nytt. Jeg ante ikke hva han siktet til, og det ble til en liten gjettekonkurranse. Nyheten var at det hadde vært kupp i Russland og at de konservative kreftene igjen var kommet til makten. Det betydde i praksis at vi fra NATO-landet Norge befant oss i det som konservative russere oppfattet som stengt militært område, og vi var sluppet inn av Pomors mannskap. Det er ingen overdrivelse å si at det var en trykket stemning om bord i Pomor de neste to dagene. Det russiske mannskapet var livredde, og vi utlendinger nervøse. I ettertid fikk jeg vite at direktøren i Polarinstituttet hadde ringt hjem til familiene til både Rasmus og meg for å trøste og forsikre at norske myndigheter skulle gjøre alt for å få oss hjem igjen i god behold! Gode nyheter kom imidlertid 21. august da kuppet ble slått ned og de liberale igjen kom til makten. 

 Nå har jeg imidlertid foregrepet handlingen litt og jeg får gjøre som i spillet Monopol «Gå tilbake til start»! 

 Øygruppen Frans Josef Land ligger omtrent 600 km øst for Svalbard. Den er oppkalt etter den østerisk-ungarske keiseren Frans Josef I og ble annektert av Sovjetunionen i 1929. Polarboken 1997-1998 side 70-75 beskriver hva som skjedde da. Etter den tid ble Frans Josef Land stengt for utlendinger og under den kalde krigen ble det et militært område. Få utlendinger slapp inn der før Sovjetunionen gikk i oppløsning på slutten av 1980 tallet og de liberale kreftene kom til makten. Blant de første til å slippe inn var Polarklubbens medlem Susan Barr. Dette skjedde i 1990 og hun har beskrevet dette i Polarboken 1991-1992 side 72-83. Året etter skulle nok et medlem av Polarklubben slippe inn, nemlig undertegnete. 

 Den nedlagte meteorologiske stasjonen i Tikayabukta på Frans Josef Land.  

En norsk-polsk-russisk biologisk sommerekspedisjon (august-september) skulle til Frans Josef Land, nærmere bestemt Tikayabukta på Hookerøya. Det er samme sted som Sovjetunionen heiste flagget og annekterte øygruppen i 1929. Ekspedisjonen skulle dra fra Longyearbyen med det russiske skipet Pomor, og seile til Tikayabukta for å sette i land biologene der. Vi skulle innkvarteres i en nedlagt sovjetisk meteorologisk stasjon, som hadde vært i bruk fra 1929-1958, og bo der til skipet returnerte tre uker etterpå. Foruten meg var Rasmus Hansson den andre norske biologene på toktet. Vi skulle merke hvalross, mens polakkene og russerne skulle studere marinbiologi og sjøfugl. 

Det russiske ekspedisjonsfartøyet Pomor for anker i Tikayabukta. 

Vi hadde lang erfaring med å samarbeide med de polske forskerne, og hadde tidligere bodd i den polske forskningsstasjonen på Svalbard. Samarbeidet med russerne var derimot helt nytt. Vi visste ikke helt hva vi gikk til. Vi regnet med at polakkene ikke bare kunne tolke for oss, men også sette oss inn i den russiske tenkemåten. Sovjetisk tankegods og russisk språk var noe polakkene kjente godt til etter fire tiår med sovjetisk okkupasjon. Disse polske ferdighetene viste seg avgjort nyttige under toktet. 

Første gang vi hadde behov for polsk kompetanse var da kapteinen krevde at alle utlendinger måtte levere fra seg passene sine. Han skulle ha de innelåst på lugaren sin. Det var for så vidt greit, bortsett fra at jeg ikke hadde med meg pass. Jeg så for meg problemer og spurte polakkene til råds. Den polske lederen sa at dette var en sak han kunne ta seg av. Han spurte om jeg hadde noe annen legitimasjon enn pass. Det eneste jeg hadde var et bankkort, og i henhold til polakken var det perfekt. Han tok det med til skipperen, hisset seg opp og sa med streng mine og høy røst at kortet mitt var et norsk diplomatisk sjømannspass. Han overleverte det og lovet at det ble bråk fra høyeste hold i Norge om jeg ikke fikk kortet igjen når toktet var over. Dermed hadde jeg ingen problemer! 

Sovjetunionen hadde lenge hatt verdens største handelsflåte, og erfaring med seilas i arktiske strøk hadde de til gangs. Pomor var ikke en isbryter, men solid bygget og tålte å gå i løs is. Den fikk oss dit vi skulle uten store problemer. Standarden om bord var imidlertid noe annerledes enn den vi var vant til fra norske fartøy. Toalett hadde de ikke om bord, derimot hull i dørken der man spylte sitt fornødne over bord med sjøvann. Messa var grei nok, men infisert med kakerlakker. Vi benyttet gjerne anledningen til å rydde bordet før vi satte oss til for å spise. Maten om bord var god, godt brød og mye gode supper. De hadde en hel storfe-skrott hengende nede i lasterommet som kokken var nede og skar deler av ved behov. 

Når man tilbringer noen uker i felt, kan det være lurt å ha med litt tidtrøyte. Jeg foretrekker gjerne noen gode bøker. På turen til Frans Josef Land ble jeg anbefalt å ta med dokumentar-romanen Isens og mørkets redsler av Cristoph Ransmayr. Den ble første gang publisert i 1984, og på norsk pussig nok i 1991. Ransmayr er østerriker og boken handler om en som er besatt av dagbøkene til østerrikerne som oppdaget Frans Josef Land i 1873. Den besatte kommer seg til Longyearbyen og ønsker så å komme seg videre til nabo arkipelet i øst. Handlingen var jo nesten overlappende med min egen! 

Utsnitt av den øvre del av stasjonen med breen i bakgrunnen. 

De gamle bygningene i Tikayabukta var solid bygget, og hadde tålt å stå tomme i tretti år. Problemet var imidlertid at de hadde tretti-år gamle innomhus «isbreer». De fleste av husene kunne man knapt komme inn i. Russerne hadde møysommelig gravd ut isen fra et par av husene, og disse var så i bruk. Ett ble brukt til kombinert messe og soverom, et annet til laboratorium og arbeidsrom. Rasmus og jeg okkuperte en liten arbeidsbrakke som stod plassert i vannkanten. Den var litt kald, men i hvert fall isfri. Vi oppdaget ulempene etter hvert som landkallen smeltet. Landkall er den foten med is som bygger seg opp i tidevannssonen gjennom vinteren. Den kan være flere meter bred og høy. Bua vår stod etter en stund ute i sjøen og vi måtte bruke mye tid og innsats på å jekke den inn på tørt land. 

Litt av den nedlagte stasjonen. Bua til høyre i strandkanten var vår ringe bolig. 
Rasmus Hansson holder på å jekke bua vår opp på tørt land.

Det var et polsk filmteam med på toktet. De skulle lage en dokumentar om toktsamarbeidet og forskning i Arktis. De spurte meg om jeg var villig til å bli intervjuet som et innslag i filmen. Jeg var selvsagt villig, men slang med leppa at jeg forventet en Oscar for beste bi-rolle som takk for innsatsen. Jeg ble intervjuet og feltarbeidet gikk sin gang. På slutten av oppholdet hadde vi en avskjedsmiddag i Tikayabukta. Jeg ble ganske så overrasket da det under middagen ble Oscar utdeling. Jeg fikk Oscar statuett og fjongt diplom for beste birolle. De driftige polakkene hadde smeltet ned blyet i et gammelt bilbatteri og laget egen Oscar statuett der hodet var erstattet av et hvalrosshode. Ingen mangel på fantasi der i gården! Statuetten prydet i mange år stuen min hjemme. 

Forfatteren med Oscar statuett med tilhørende panne-anheng og diplom. 

“På opdagelse i Nordøstgrønland – KEJSER FRANZ JOSEPH FJORD


1. november 2021 kommer bok nummer to i serien: “På opdagelse i Nordøstgrønland / Discovering North-East Greenland“. 

Den nye boken heter KEJSER FRANZ JOSEPH FJORD og handler de forskellige områdene, fjordene, landskapene og bebyggelsen i regionen mellem 73 og 74 grader nord i den nordøstgrønlandske nationalpark. Det vil si området nord for Kong Oscar Fjord. Kejser Franz Joseph Fjord området inbefatter – på samme måte som Kong Oscar Fjord – mange fine minner fra norske fangstmenn. Ytterst i fjorden finner vi også Myggbukta stationen, som var et sentrum for de norske aktivitetene i Nordøstgrønland i årene 1908-59 og som stadig er i velholdt stand.

Praktisk info:
KEJSER FRANZ JOSEPH FJORD inneholder mer enn 250 utvalgte bilder, kart og tekster. Sideantall: 156 sider. Format: 245 x 290 mm. Innbundet med smussomslag. Dobbeltspråklig: Dansk/engelsk. Utgivelsesdato: 1. november 2021. Boken kan i øyeblikket forhåndsbestilles med 20 % rabatt hos XSIRIUS BOOKS. Rabattpris ved forhåndsbestilling: 298,00 kr.

Kommende bøker i serien:
I serien er det foreløpig planlagt ytterligere fire bøker med tittlene: “Gael Hamke Bugt & Young Sund” (forventet 2022), “Hochstetterbugten” (forventet 2023), “Dove Bugt” (forventet 2024).

Svalbard – på livet løs av Kjell Reidar Hovelsrud


I denne boken forteller Kjell Reidar Hovelsrud fra sitt liv på Svalbard. Han forteller om overvintring på Edgeøya som assistent for forskere som jobbet med levendefangst av isbjørn, som de så utførte ulike fysiologiske forsøk på. Han forteller også om ulike oppdrag for oljenæringen i en tidlig fase på Svalbard. Ikke minst gir han innblikk i mange episoder fra sine mange overvintringer som fangstmann nord på Svalbard. Med seg i boka har han fått med seg mange av våre fremste forskere som forteller om sine fagfelt, alt fra siste nytt om mange av dyrene vi finner på øygruppen til klimarelatert informasjon. Han stiller også spørsmål rundt hvor Svalbard som samfunn er på veg nå.

Boka koster 380kr, kan kjøpes hos alle bokhandlere, samt direkte fra forfatteren med signatur ved å sende en epost til kjreid@online.no. Se også forfatterens hjemmesider: Svalbardpolarliv.com med ovesikt hans tidligere polarrelaterte tittler.

Svalbard – Norge nærmest Nordpolen. (Nyttig informasjon og bakgrunn | Natur og historie | Ruter, regioner og ferdselsregler)

Dette er en omfattende Svalbard-guidebok med mye informasjon om relevante fagområder. Den inneholder mange bilder som viser Svalbards mangfold, landskap, dyre- og planteliv. Her finner man populære dagsturer og aktiviteter beskrevet.

Mer info med full innholdsbetegnelse og mulighet til å bestille på nettsiden til Spitsbergen-butikk.

“På opdagelse i Nordøstgrønland – Kong Oscar Fjord” av Peter Schmidt Mikkelsen

Dette er første bok i en serie som Mikkelsen har kalt På oppdagelse i Nordøstgrøndland/ Discovering North-East Greenland. Denne første boken heter Kong Oscar Fjord. Den inneholder250 bilder med supplerende tekst som sammen skal gi et inntrykk fra de ulike områdene, fjordene, landskapene og bebyggelsen i Kong Oscar Fjord som ligger mellom 72 og 73 grader Nord i den sydøstlige delen av den nordøstrgrønlandske nasjonalparken.

Den kan bestilles hos Xsirius Books for 328DKR.

Det er foreløpig planlagt enda fire bøker med titlene: “Kejser Franz Joseph Fjord” (forventet 2021), “Gael Hamke Bugt & Young Sund” (forventet 2022), “Hochstetterbugten” (forventet 2023), “Dove Bugt” (forventet 2024).

Peter Schmidt Mikkelsen: NORDØSTGRØNLAND 1908-60. Fangstmandsperioden – og dens spor i dag

Det er snart 60 år siden, at den sidste fangstmand forlod Nordøstgrønland. Efter et halvt århundrede sluttede spændende en epoke, hvor danske og norske fangstmænd havde deres daglige gang og virke på på Grønlands østkyst. Fangstmændene forsvandt, men efterlod sig varige spor, som endnu findes: mere end 300 fangststationer og -hytter spredt ud over området mellem Mestersvig og Danmarkshavn.

I 1994 lykkedes det efter omkring et hundrede spændende interviews i Norge og Danmark og omtrent 1.000 breve (det var jo i tiden før e-mails og internet kom til) at få udgivet bogen: “NORDØSTGRØNLAND 1908-60. Fangstmandsperioden”, (Dansk Polarcenter 1994).

Det er nu 25 år siden, og i den mellemliggende periode er der sket meget i Nordøstgrønland – også med de gamle hytter. Der er kommet mange nye oplysninger til: Hytterne er blevet opmålt, fotograferet og GPS-lokaliseret af nonprofit organisationen Nanok. Desuden er mere end 50 gamle hytter, huse og stationer gennem årene blevet istandsat af Nanok – også med norske deltagere. Det har bl.a. resulteret i, at de gamle hytter i dag bliver brugt i stigende grad, bl.a.  Slædepatruljen Sirius, af turister, og af forskere, der på deres feltarbejde til tider har brug for en fremskudt “forskningsstation”, et overnatningssted eller blot et sted at søge tilflugt for naturens luner.

Alt dette har givet anledning til, at jeg for et par år siden besluttede at udgive en ny og revideret, dansk udgave af bogen om fangstmandsperioden. Strukturen i den nye udgave bliver stort set som i førsteudgaven; men indholdet er væsentligt udvidet, bl.a. med de senere års Nanok aktiviteter, og så er der kommet der mange, mange flere fotos med – både nye og historiske. Det har resulteret i, at den nye udgave bliver ca. 50 % større (sideantal) end førsteudgaven. Desuden er der ca. 1.200 foto i den nye udgave (originaludgaven havde ca. 300 fotos).  På den baggrund får den nye udgave en tilføjelse til undertitlen og kommer derfor til at hedde: “NORDØSTGRØNLAND 1908-60. Fangstmandsperioden – og dens spor i dag”. Oplaget bliver på 1.000 eksemplarer, heraf 900 eksemplarer i samme robuste “felt-kvalitet” som førsteudgaven. De resterende 100 eksemplarer bliver nummeret og udgives i en speciel luksusudgave.

Bøgerne kommer ikke til salg i butikkerne. Begge versioner vil derimod kun blive solgt online, direkte fra forlagets webshop: XSIRIUS BOOKS (www.xsirius.dk). De kan forudbestilles med rabat indtil 1. oktober 2019.

Info:

Titel: NORDØSTGRØNLAND 1908-60. Fangstmandsperioden – og dens spor i dag. Forlag: XSIRIUS BOOKS, 8410 Rønde. CVR: 30979397. Oplag: 1.000 stk. Sidetal: 592 sider. Format: Hardcover 260 x 185 mm. Tryk: 4-farve tryk på alle sider. Sprog: Dansk. Illustrationer: ca. 1.200 fotos, kort & ill. Register med over 2.500 opslagsord. Udgivelse: 25. oktober 2019. Salg (kan kun købes online): www.xsirius.dk

Ordinærudgave (900 ekspl.). Indbinding: Matkacheret. Normalpris: 590,00 DKK. Ved forudbestilling indtil 1. oktober 2019: 450,00 DKK.

Luksusudgave (nummereret og signeret) (100 ekspl.) inklusive løst kort over hytterne. Indbinding: Lærred med sølvpræg og kassette med trykt overtræk. Normalpris: 820,00 DKK. Ved forudbestilling indtil 1. oktober 2019: 650,00 DKK.

Alle priser er inkl. moms og ekskl. forsendelse.

Per Kyrre Reymert og Oddleif Moen: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015

fangsthytter-svalbard«Fangsthytter på Svalbard 1794-2015» av Per Kyrre Reymert og Oddleif Moen kom i 2015 og blir omtalt i den kommende utgaven av Polarboken.

«Norske fangstmenns overvintringer på Svalbard og Jan Mayen 1795-1973» kom i 2014 og er et samlet opptrykk i stort format alle  Odd Lønøs 10 artikkler i Polarboken.

Svalbard Museums Skrifter nr 1 «Norske fangstmenns overvintringer på Svalbard og Jan Mayen 1795-1973» og nr 2 «Fangsthytter på Svalbard 1794-2015» selges på Svalbard Museum.

Bøkene bestilles fra Svalbard museum (post@svalbardmuseum.no), men sendes fra museest lager i Tromsø for å spare kjøperne for ekstra pakkeportoen fra Svalbard.
Bøkene koster kr 498.- per stk og kan også kjøpes på Tromsø Museum og Bokhuset Libris i Tromsø.

Birger Amundsen: Uten nåde, Isbjørn og mennesker på Svalbard

amundsenDet er umulig å vite hvordan en isbjørn vil reagere i møte med mennesker.

På ekspedisjoner og forskningsopphold gjennom førti år har Birger Amundsen møtt isbjørn under alle tenkelige forhold. De aller fleste møtene har vært fornøyelige. Men det har også hendt at isbjørn har slått seg inn gjennom hyttevinduer, kommet travende uten å ense knallskudd, kasteknall eller rifleskudd i bakken. En morgen våknet Amundsen opp med en isbjørnbinne halvveis inne i teltet.

Dette er en bok om menneskets jakt på isbjørn, med alle tenkelige midler.

Gjennom å skildre de fem ulykkene der mennesker er drept av isbjørn på Svalbard de siste tiårene, gir Birger Amundsen et levende og intenst innblikk i forholdet mellom bjørn og mennesker. Det er også en historie om ensomme jegere, brutale avlivningsmetoder og jakt på profitt.

Utdrag fra boken:
Jeg har gått til fots og på ski sammen med isbjørn, og alt har vært greit: Jeg ser deg, du ser meg. Jeg har fanget en unge og lempet den inn i hiet til mora. Med så mye tid sammen med isbjørn, uten skyte en eneste bjørn i selvforsvar, lærte vi å tyde visse signaler: hvordan den blåste i nesen om vi kom for nær, hvordan den skjøv fram leppene og ble lang i underleppa når den var sint. Hva det betyr når den klaprer med tennene, holder hodet lavt, og farten og måten den nærmer seg på.

Om forfatteren:
Birger Amundsen (født 1948) har 40 år bak seg på Svalbard, de ni siste årene som redaktør av Svalbardposten. Amundsen kom til Svalbard første gang i 1973 og arbeidet på satellittstasjonen i Ny-Ålesund 1973–74. Deretter fulgte flere sesonger ved Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon i Ny-Ålesund og en rekke isbjørnekspedisjoner for instituttet til Kong Karls Land, Nordaustlandet og Edgeøya. I 1980-årene produserte han en serie kortfilmer om Svalbard sammen med Knut Erik Jensen. Amundsen var ansatt i NRK i 20 år og har vunnet internasjonale priser for sitt arbeid. Han har tidligere skrevet Svarthvitt (2001) og Isbjørnlandet (1993) og er også ansvarlig for utgivelsen av Svalbardboka (1983, 1985, 1989 og1994).

http://www.vigmostadbjorke.no/?isbn=978-82-419-1052-4