Nyheter og omtaler

Fra jernmalm til van Gogh

av Ian Gjertz –

Av og til kan man komme over tekster i avis- og tidsskriftoppslag som sier en lite, men vekker interessen. Derfor undersøker man bakgrunnen for avisoppslaget og oppdager skjulte skatter. Så også når det gjelder et lite oppslag i Norsk Tidsskrift for Haandverk og Industri fra 17. april 1916, side 128. Der står det at et nytt firma var stiftet. Det het Hollandsch-Noorsche Mijnbouw Maatschappij (HNMM). Navnet kan oversettes med Hollandsk-Norsk Gruvedrift Selskap.

(Kilde: Nasjonalbiblioteket)

Nærmere undersøkelser viste at dette firmaet var blitt etablert sent i 1915, men ble offentlig i Den Haag 2. februar 1916. Aksjekapitalen var på 100.000 Gylden (tilsvarer drøyt 6 millioner kroner i 2022) fordelt på 500 aksjer pålydende 200 Gylden. Det var fire deltagere, hvorav Anton G. Kröller (1862-1941) fra Holland var den dominerende. De norske var hvalfangstreder og industribygger (Jotun fabrikker) Johan Bryde (1858-1925) fra Sandefjord, cand. phil. i geologi Birger Jacobsen (1879 – 1942) som var lærer og oppdager. Broren hans, den forhenværende konsulen i Montreal, Arvid Jacobsen (1877 – 1926) var jurist og generalagent for Canadian Pacific Railway Co. i Skandinavia. Kröller var direktør for et stort selskapskonglomerat, Wm. H. Müller & Co. basert i Rotterdam, som blant annet innbefattet et stort rederi, gruver m.m., og de var store på frakt av jernmalm. Firmaet hadde en jerngruve, Blötberget Gruvor, i Dalerne i Sverige. Malmen ble sendt med tog til Økslesund litt sør for Stockholm og fraktet videre med selskapets skip derfra. Birger Jacobsen var geologisk utdannet og svært aktiv på Spitsbergen med prospektering og i å annektere områder med tanke på gruvedrift og videresalg. Han var spesielt opptatt av jernmalm (se Polarboken 2017-2018 sider 138-143). Han samarbeidet blant annet nært med det britiske Northern Exploration Company (NEC) og jobbet også i perioder for dette firmaet. Arvid Jacobsen jobbet i en periode i utenrikstjenesten og var både i Japan og konsul i Montreal, Canada i 1908-1911. Han gikk så over til å arbeide for private firma, men ble gjerne fortsatt titulert med konsul, og senere med forhenværende konsul.

Birger Jacobsen hadde i 1911 annektert et område i Recherchefjorden med tanke på å utvinne jern. Han inngikk så en avtale om å selge dette feltet til NEC, men verdenskrigen 1914-1918 hindret NEC å gjennomføre handelen. Derfor mente Jacobsen at NEC hadde brutt avtalen, og han inngikk derfor i 1915 ny avtale med Anton Kröller. Det ble starten på et kortvarig nederlandske gruveeventyr på Svalbard. Sommeren 1916 sendte HNMM egen ekspedisjon til Svalbard.  Johan Bryde stilte motorkutteren Wilhelm til disposisjon. De jobbet i Bellsundområdet hele sommeren for å kartlegge mineralforekomstene der. De satte også opp anneksjonsskilt og hadde eget hus på østsiden av Recherchefjorden.

Anneksjonsskiltet fra Recherchefjorden befinner seg på Svalbard museum
(Foto: Svalbard museum)

Etter at ekspedisjonen var kommet hjem til Nederland leverte de et eget anneksjonskrav til det nederlandske utenriksministeriet. Da begynte spetakkelet! NEC mente at det var deres område og at den nye handelen til Birger Jacobsen ikke var gyldig. Deretter ble det mange runder med korrespondanse mellom de to selskapene via de respektive landenes utenrikstjenester.

Kravkartet som HNMM sendte inn til det nederlandske utenriksdepartementet i 1918
(Kilde: de Haas, H. 2008. Spitsbergen’s resources, Dutch entrepreneurs and Geo-politics. Industrial partonomy, resources, practices, cultures 19: 25–35.

Anton Kröller hadde fått sendt opp egen geolog sommeren 1916. Det var svensken Nils Brandberg som kom fra Blötberget Gruvor. Den svenske geologens rapport viste at jernforekomstene i Recherchefjorden ikke var drivverdige. Siden det var strid om eiendomsretten til det annekterte området, og det heller ikke var økonomisk drivverdig trakk HNMM seg ut av disputten med NEC og HNMM ble avviklet i 1919. Et annet nederlandsk selskap, Nederlandsche Spitsbergen Compagnie (NeSpiCo) kom imidlertid også på banen og startet storstilt kullgruvedrift i Isfjorden. De bygget opp gruvesamfunnet Barentsburg.

Hvordan gikk det så med de ulike aktørene fra HNMM?

Arvid Jacobsen kom i hardt vær fordi han som konsul i Canada forsøkte å bremse på norsk utvandring til dette landet. Han fikk så et godt tilbud fra Canadian Pacific Railway om å bli generalagenten deres i Skandinavia mens han ennå var konsul og han sluttet derfor i utenrikstjenesten. Den nye jobben hans innebar at han skulle jobbe for at nordmenn emigrerte til Canada! Dette var like etter at Norge var blitt selvstendig og valget hans vekket oppsikt. Aftenposten skrev mye negativt om ham, og han saksøkte avisen. Det endte med en stor injurierettsak som Jacobsen tapte.  Han døde i California i 1926.  

Birger Jacobsen hadde vært aktiv med å annektere land på Svalbard. Denne muligheten ble det slutt på i 1920 med Svalbardtraktaten. Han emigrerte sammen med kona til USA i desember 1916, men var tilbake i Europa igjen i 1918 og jobbet for NEC på Svalbard i 1920. Han så nye muligheter på Jan Mayen, som på den tiden var herreløst land. Han dro til Jan Mayen og annekterte i 1921 et stort område av øya i et forsøk på å hindre norske værvarslere å gjøre det samme. Som en kan tenke seg ble det mye bråk av dette. Han ble skviset ut og staten og Norge overtok etter hvert hele øya. Jacobsen gikk til sak mot staten og krevde erstatning på 100.000 kr, noe staten avviste. Jacobsen vant imidlertid frem i Høyesterett i 1933. Det skjedde deretter lite, og Jacobsen døde i 1942. Først i 1952 betalte Staten familien hans en sum på 170.000 kr (tilsvarer drøyt 3 millioner i 2022) for å kjøpe ut alle eventuelle rettigheter familien måtte ha til Jan Mayen.

Over venstre: Anton G. Kröller (Kilde: Public domain), Over høyre: Johan Bryde (Kilde: Nasjonalbiblioteket). Under venstre: Arvid Jacobsen (Kilde: Aftenposten 20 april 1914), under høyre: Birger Jacobsen (Kilde: Dagbladet 25 november 1933).

Johan Bryde ble stor hvalfangstreder og utviklet hvalfangststasjoner i Sør-Afrika. Han fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte avvikle og avhende selskapene sine. Han døde i 1925. Best kjent av hans firmaer i dag er malingsfabrikken Jotun. Som følge av hvalfangstaktiviteten i Sør-Afrika har han fått en egen hvalart oppkalt etter seg. Den heter brydehval (Balaenoptera brydei) og er en tropisk hval av finnhvalfamilien.

Anton Kröller var involvert i mye. Han var blant annet med på å opprette flyselskapet Koninklijke Luchtvaart Maatschappij (KLM). I dag huskes han best for ekteskapet med tyske Helene Müller (1869 – 1939). Hun ble, ved hjelp av mannens penger, en ivrig kunstsamler. Hun oppdaget Vincent van Gogh og kjøpte blant annet 13 av maleriene hans og til sammen ca. 200 av hans verk. De utgjør verdens nest største samling av van Gogh, og er en viktig del av et av Europas største moderne kunst museer som ekteparet fikk opprettet.  Det heter Kröller-Müller museet og ligger midt inne i De Hoge Veluwe, en 55 km² stor nasjonalpark nær Arnhem i Nederland. Nasjonalparken er en stiftelse, også opprettet av ekteparet. Se detaljer på linken:

https://krollermuller.nl/en

Kjønn i isen. Fragmenter til ei ny polarhistorie

Silje Gaupseth og Marit Anne Hauan (red.)

Boka Kjønn i isen utfordrer ideen om de arktiske strøk som den maskuline mannens domene. Vi møter både mannlige og kvinnelige polarforskere, fangstfolk og kunstnere. Gjennom ni kapitler inspirerer forfatterne til nytenkning om hva en helhetlig polarhistorie anno 2024 bør og kan være. Hva er det som skjer dersom vi avkler noen av de kjønnede sannhetene om polarområdenes historie?

Fra ulike faglige ståsted, og gjennom et bredt tilfang av kilder, tar bidragsyterne tak i noen av de kjønnede forestillingene som preger fortellinger om polarområdene i litteraturen, i kunsten og på museum. En slik forestilling gis liv i det velkjente bildet av den heltemodige mannen – oppdageren, vitenskapsmannen eller fangstmannen – som kjemper seg gjennom isødet med mål om å temme, måle eller høste av ressursene i uberørte, jomfruelige områder. Boka utfordrer en slik klassisk forestilling om kjønn og maskulinitet i polarområdene ved å trekke fram normbrytende praksiser i både fortid og nåtid, og ved å se kjønn i sammenheng med en rekke andre forhold som klassetilhørighet, skeivhet, menneske–dyr-relasjoner samt hjemlige og vitenskapelige praksiser.

Ved å legge nye fragmenter til historien trer polarområdene fram i all sin dybde og mangfoldighet.

Silje Gaupseth er kulturviter og leder ved Polarmuseet, Norges arktiske universitetsmuseum. Hun forsker på selvrepresentasjon i polar ekspedisjonslitteratur, og har ledet utstillingsprosjekter som «Polarhistorie på skeiva» sammen med Hauan. Utstillinga resulterte i et bidrag til antologien Skeiv lokalhistorie: Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser (2022).

Marit Anne Hauan er folklorist med polar kulturhistorie som forskningsfelt. Som redaktør har hun tidligere utgitt Museologi på norsk (2012) og Kjønn på museum (2018). Blant hennes siste bidrag til feltet er boka Polare maskuliniteter – fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time (2021) og utstillinga «Polarhistorie på skeiva» i 2022, som hun kuraterte sammen med Silje Gaupseth.

Museumsforlaget
ISBN 9788283051292
250 sider    Myk perm
Pris: Kr 430,–
Bokas nettside: Hauan og Gaupseth (red.): Kjønn i isen – Museumsforlaget

Les innholdsfortegnelsen her

Boka kan kjøpes i bokhandelen eller på museumsforlaget.no
Man kan også sende bestilling på e-post til post@museumsforlaget.no

Praktbok om Isfjord Radio

Er dere kjent med den flotte boka Isfjord Radios Venner, i samarbeid med forfattere og Basecamp Explorer Spitsbergen har fått laget? Hvis ikke, les vedlagte info eller besøk deres hjemmeside:
https://isfjordradiovenn.no/bok

Lowell Thomas Awards Symposium – Frogner Kino, lørdag 14. oktober 2023

Polarklubben har fått henvendelse fra Explorers Club om at deres arrangement Lowell Thomas Awards Symposium er åpent for publikum. Foredragsholdere er prisvinnerne samt flere av Explorers Clubs norske medlemmer.

Se vedlagte link for mer detaljer om arrangementet:

https://www.explorers.org/calendar-of-events/lowell-thomas-awards-symposium/

Vil du være med på Cruise til Ny-Ålesund?

Edny Sannes melder at hun og flere har leid gamle «Nordstjernen» for å dra til Ny-Ålesund 4.-7. september i år. Det er noen ledige plasser igjen og  kanskje noen fra Polarklubben kunne være interessert?

Pris m/kost og losji fra kr. 7850,- til 12.900,- avhengig av lugar. 
Ta kontakt med Edny Sannes hvis du er interessert. Tlf 90688770

Gael Hamke Bugt – Young Sund (Bok)

Den tredje bog i serien: “På opdagelse i Nordøstgrønland / Discovering North-East Greenland” nu er udkommet,

Den nye bog hedder GAEL HAMKE BUGT – YOUNG SUND. Bogen rummer også mange fine minder fra norske fangstmænd og de norske aktiviteter i Nordøstgrønland i årene 1908-59.

Praktisk info:
GAEL HAMKE BUGT – YOUNG SUND indeholder mere end 250 udvalgte fotos, landkort og tekster. Sideantal: 171 sider. Format: 245 x 290 mm (Tværformat). Indbundet med smudsomslag. Dobbeltsprog: Dansk/engelsk. Udgivelsesdato: 20. oktober 2022. Bogen kan bestilles hos XSIRIUS BOOKS

Kommende bøger i serien:
I serien er der foreløbig planlagt yderligere tre bøger med titlerne: “SCORESBY SUND” (forventet 2023), “HOCHSTETTERBUGTEN” (forventet 2024), “DOVE BUGT” (forventet 2025).

150 år siden Roald Amundsens fødsel

Den 16. juli 2022 er det 150 år siden Roald Amundsen ble født. I den forbindelse minner vi om diverse aktiviteter og arrangementer i regi av Follo museum/ Roald Amundsens hjem Uranienborg på Svartskog. Mer informasjon finnes på følgende link: Roald Amundsen 150 år (mia.no)

Polar maskuliniteter – fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time – Av Marit Anne Hauan (Bok)

Norge er en polarnasjon. Polarområdene representerer ideer om vågemot, dødsforakt og handlekraft. Det er og blir et monokjønnet område med barske maskuline idealer. Og for de fleste heter nasjonens polare helter Nansen og Amundsen. I denne boka har heltene andre navn: ekspedisjonsmedlemmet Gerrit de Veer, skipper Johan Kulstad, Skipper Junge, eventyrskikkelsen Berner Jørgensen, isbjørnkongen Henry Rudi, fangstmannen Wanny Woldstad og hovedpersonen i Bernt Lies novelle Aksel blant flere.

Boka analyserer fortellinger fra polarområdene gjennom 425 år, fra dagboka fra Willem Barentsz’ oppdagelse av Svalbard til vår tid. Utenom denne aller første og eldste kilden som undersøkes, er det fortellinger av og om mennesker fra Nord-Norge.  De er kildene til studie av polar maskulinitet og identitet, polare erfaringer og praksiser. Skipsjournaler, dagbøker, fangstbiografier, noveller, avis- og magasinartikler samt intervjuer og utstillinger nyanserer et nasjonalt ensidig bilde av polarmannen og gir ny innsikt om polarhistoria sett nordfra.

I disse fortellingene hører vi om de første menneskelige møter med Svalbard og Bjørnøya, vi blir kjent med samen som berger seg selv og mannskapet fordi han er kyndig og kreativ, vi møter skipperen og mannskapet som både har ly og proviant, men likevel omkommer. Vi får kjennskap til både mytene om og de virkelig hendelser fangstfolk erfarte i arktis.

Marit Anne Hauan er førsteamanuensis i kulturvitenskap ved Polarmuseet, UiT – Norges arktiske universitet

Boka er gitt ut på Orkana Akademisk

 Orkana Forlag – Nettbutikk og utgivelse av bøker

Automatisk miljøovervåkningsstajon på Prins Karls Forland

Lars Hansen (Lars.Hansen@protonmail.com), som representerer organisasjonen IK Foundation, vil gjøre Polarklubbens medlemmer oppmerksomme på en videopresentasjon av den automatiske miljøovervåkingsstasjonen som har vært satt opp på Prins Karls Forland på Svalbard. Han skriver:

The FIELD STATION | NATURAE OBSERVATIO is a unique and tested autonomous micro field station system developed to observe biospheres without disturbing Nature. It is adapted to be flexible, field dignified and robust. A platform for scientific observations as well as documentation of a landscape, developed by a group of international specialists led by The IK Foundation as an enterprise project ‘To understand Planet Earth’. To discover more about the possibilities of this field station system, welcome to see the film presentation!

Se linken:  https://player.vimeo.com/video/583347381?h=59756c73ad

Mer info om IK Foundation og feltstasjonen finner du på: https://www.ikfoundation.org/fieldstation/

“På opdagelse i Nordøstgrønland – KEJSER FRANZ JOSEPH FJORD (Bok)


1. november 2021 kommer bok nummer to i serien: “På opdagelse i Nordøstgrønland / Discovering North-East Greenland“. 

Den nye boken heter KEJSER FRANZ JOSEPH FJORD og handler de forskellige områdene, fjordene, landskapene og bebyggelsen i regionen mellem 73 og 74 grader nord i den nordøstgrønlandske nationalpark. Det vil si området nord for Kong Oscar Fjord. Kejser Franz Joseph Fjord området inbefatter – på samme måte som Kong Oscar Fjord – mange fine minner fra norske fangstmenn. Ytterst i fjorden finner vi også Myggbukta stationen, som var et sentrum for de norske aktivitetene i Nordøstgrønland i årene 1908-59 og som stadig er i velholdt stand.

Praktisk info:
KEJSER FRANZ JOSEPH FJORD inneholder mer enn 250 utvalgte bilder, kart og tekster. Sideantall: 156 sider. Format: 245 x 290 mm. Innbundet med smussomslag. Dobbeltspråklig: Dansk/engelsk. Utgivelsesdato: 1. november 2021. Boken kan i øyeblikket forhåndsbestilles med 20 % rabatt hos XSIRIUS BOOKS. Rabattpris ved forhåndsbestilling: 298,00 kr.

Kommende bøker i serien:
I serien er det foreløpig planlagt ytterligere fire bøker med tittlene: “Gael Hamke Bugt & Young Sund” (forventet 2022), “Hochstetterbugten” (forventet 2023), “Dove Bugt” (forventet 2024).