av Gustav Rossnes –
Den første norske overvintringen på Prins Karls Forland ble gjennomført i 1907-08 av fem fangstmenn fra Tromsø fordelt på to hytter. Vinteren forløp med mye slit og varierende, helst dårlig, fangstutbytte. Det monotone livet fikk kjærkomment avbrekk i helgene og under de store høytidene hvis været tillot kontakt mellom beboerne på øya. Da mørketida var over, og våren begynte å krype nærmere innpå, belaget en seg etter hvert til å ta fatt på våronna: kobbejakt, egg- og dunsanking. Men først kom påsken.
Peder Nikolai Marentius Pedersen, bedre kjent som Peder Ullsfjording, var leder for fangstpartiet som holdt til i hovedstasjonen “Myren” ved Hyttevatna, rett innenfor Forlandsøyene. Med seg hadde han broren Nils og Peder Johansen.
Gustav Lindqvist, tidligere fangstkamerat av Peder Ullsfjording, var leder av en ekspedisjon som hadde hovedstasjon på Müllerneset ved innløpet til St. Jonsfjorden. To av hans folk, Olav Eriksen og Jens Wilhelmsen, lå på en stasjon på østsiden av Forlandssletta. De to fangstpartiene på hver sin side av sletta hadde ofte kontakt med hverandre. Den felles julefeiringen på “Myren” var svært så vellykket. Etter at de hadde pakket opp julegavene og funnet et par flasker med dram fra utrederne, var stemningen ifølge dagboksnotatene blitt rent “begeistret”. Til påskehelgen ventet vertskapet på “Myren” også besøk fra naboene.
Fangstlederen Peder Ullsfjording førte ekspedisjonens dagbok. Med en noe eksotisk rettskriving beretter han om fangstlivet i den spinkle hytten på vestkysten av Forlandet og de refleksjoner han gjør seg om livssituasjonen:
Lørdag den 18de April
I Dag blæsser det frist af Nord Klar luft Kulden 16.0 -C i faarmidag Kom Nils far Kapkaal [Kaldneset] her til han har heller ikke faaet noget en blaa Ræv havde han seet ellers intet der fra, Vi har i Dag ordnet os til Paaske, Sjærtorsdag har vi sprunget over og lige saa langfredag ved en liden fæiltagelse men er daag kommet ræt igjen af Maaned og Dage, Vaar Paaske blir os ensformig i Aar da det har gaaet os saa smot i det helle med fangsten, men efter beste evne vil vi finde os i en saadan sjæbne og modtage Paasken med mod og Nye faarhaabninger vi ønsker os helt fra dette aar 07 paa Forlandet og vad der til hører baade af Land og sø vi vilde faarre trække at værre i blant Lapperne paa fjeldet som passer sin Rein jaard en at ligge et helt Aar paa faarlandet i vert fald vilde jæi en anden gang vaakte mig at komme her til med vilje i fald ikke nøden skulde tvinge mig der til og dermed naak ellers intet Alt Vel.
Søndag den 19d 1 Paaskedag
I Dag er Vinden Ostlig flau Klar luft Kulden 14.5 -C vaar Paaske er ensfaarmig i Aar da vaart homør ikke riktig er i den Klare orden men faar daag gaa som det andet men vi er skjiket som en automat i vaart Daglige liv i de vaar arbæide altid maa gaa med sit jevne men vi har daag lit endnu at friske os op ved vi er endnu ikke riktig læns faar en liden Paaske Dram Lindkvist skulde værre her i Paasken men antagelig ligger Sundet da den ikke er kommet efter sin bestemmelse vi faar da paa denne maade værre ver faar sig ellers intet Alt Vel.
Mandag den 20de April 2den Paaskedag
i Dag blæsser det Kuling af N.O. med Sne i mellem Kulden 19.0 -C Vi har holt os ved Huset og helligholt Dagen efter beste evne Isen er taget fra land Nord faar og paa vestsiden af øerne i mellem de og landet ligger fast Nyis den er 4 Dage gammel men den sees ud værre sterk naak til at gaa paa i fald vi havde erinde der ud men vi har ikke noget at jøre naar vi ikke faar baaden ud i aabent vand, vaar trøst har veret at vi i denne tid Skulde faa ro men de Slog aldeles fæil vi har Strækning naak at ro paa Syd over det er 4 Mil her fra og til sydspissen af Faarlandet men sjøen er en kaald at det lægger Sjæris saa fort vinden Løier af da er jo intet faar os at jøre end at saave og spisse.
***
Vi får håpe påsken 2022 på Svalbard arter seg noe bedre enn den noe nedtrykte stemningen på Forlandet for 114 år siden. De fleste vil vel finne seg i skjebnen, være ajour med kalenderen og motta påsken med godt mot og nye forhåpninger. Fritt for påskedram blir det vel heller ikke i hytter og hus. Men hvem skulle vel ikke likt å være inne på vidda med samene som den gode hyrde for å vokte sin hjord?