Av: Kåre Kullerud, Norsk Bergverksmuseum,
En liten kuriositet i Norsk Bergverksmuseums samling er åtte bergartsprøver med tilhørende etiketter hvor det står med trykte bokstaver: «Vogts Grønlandsekspedisjon 1931». Funnstedet av prøvene er påført med håndskrift – «Nansens leirplass», «Nordenskjölds nunatak» og «Torsukatak».
Fridtjof Nansen hadde nok mange leirplasser i løpet av livet, men leirplassen det er snakk om her ligger ved Umivik-bukta på Grønlands østkyst – startplassen for Nansens ekspedisjon på ski over Grønland i 1888. Nordenskiölds nunatak, som ble navngitt av Nansen etter den finsk-svenske polarforskeren Adolf Erik Nordenskiöld (1832-1901), ligger like ved leirplassen. Torkusatak er et sund mellom to øyer i den nordlige delen av Umivik-bukta.
Thorolf Vogt (1888-1958) (https://no.wikipedia.org/wiki/Thorolf_Vogt) var professor i mineralogi og geologi ved NTH (i dag NTNU) fra 1929 til 1958. En artikkel om ekspedisjonen ble trykt i Norsk Geografisk Tidsskrift i 1933: «Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers ekspedisjon til Sydøst-Grønland med «Heimen» sommeren 1931».
Vogts Grønlandsekspedisjon, som var en vitenskapelig ekspedisjon, satte ut fra Svolvær 23. juli 1931 i motorkutteren Heimen, med Lars Jakobsen som skipper. En fangstekspedisjon under ledelse av Finn Devold (1902-1977) (https://nbl.snl.no/Finn_Devold) skulle også bli med på seilasen til Grønland. Fangstekspedisjonen var utrustet for overvintring i to år, og hadde blant annet med materialer til bygging av omtrent 30 hus og en trådløs telegrafstasjon.
Skuta ankom Grønlandskysten omtrent ved 64° N den 31. juli og la kursen sørover langs kysten. Det første partiet av Devolds ekspedisjon ble satt av ved Dronning Maries dal, sør for øya Skjoldungen, mens det andre partiet ble satt i land på et sted som ble kalt Finnsbu, langs en fjord nord for Skjoldungen. Tredje og siste fangstparti ble satt av ved Umanakfjorden, et stykke sør for Skjoldungen. Fra 18. august hadde Vogts ekspedisjon skuta Heimen med mannskap for seg selv, og kursen ble satt mot Nansens leirplass ved Umivik-bukta.
Vogts artikkel beskriver breer og landformer, men er først og fremst en reisebeskrivelse. Bergartsprøvene som i dag befinner seg på Norsk Bergverksmuseum blir ikke nevnt, men i området ved Skjoldungen kom ekspedisjonen over mer interessante bergarter. Vogt forteller: «Alt under innseilingen gjennem Sørfjorden forekom det mig at fjellene til dels hadde et noe annet preg enn i Tingmiarmiut, og den første turen i Dronning Maries dal viste snart at der forekom eiendommelige og interessante bergarter sammen med den almindelige granitt. Det var bergarter som er sjeldne ellers, men som særskilt finnes i Lofoten og på Vestlandet i Norge. På Grønland er det vel tidligere bare funnet spor av lignende bergartstyper ved Angmagssalik. På motorbåtturen viste det sig at disse bergarter hadde en stor utbredelse herinne, og det blev samlet et rikelig materialer av dem.»
Moderne geologiske kart viser at berggrunnen i området ved Skjoldungen består av arkeiske smeltebergarter, mellom 2700 og 2660 millioner år gamle, som utgjør «Skjoldungen Alkaline Province». Thorolf Vogts bergartssamling fra Skjoldungen-området befinner seg kanskje i dag i et magasin på Vitenskapsmuseet i Trondheim?
Etter å ha besøkt Nansens leirplass fortsatte Vogt undersøkelsene sørover igjen før skuta satte kursen tilbake mot Norge den 30. august.
Hemmelig oppdrag
Vi går tilbake til den 17. juli, noen dager før ekspedisjonens avreise fra Svolvær – Thorolf Vogt ble bedt om å uttale seg om ekspedisjonen til Dagsposten (Trondheim). «Dessverre er min munn lukket med syv segl,..», var svaret hans. Det var kanskje ikke merkelig at pressen var interessert i å høre om ekspedisjonens oppdrag, eller at Vogt ikke kunne uttale seg. Finn Devolds bror, Hallvard Devold (1898–1957) (https://no.wikipedia.org/wiki/Hallvard_Devold), var nemlig leder for ekspedisjonen som 27. juni 1931 heiste det norske flagg i Myggbukta og okkuperte den delen av Øst-Grønland som fikk navnet Eirik Raudes Land, mer enn 1000 km nord for området som var målet for ekspedisjonene til Thorolf Vogt og Finn Devold.
Etter at de hadde blitt satt i land på Sørøst-Grønland i juli 1931 jobbet Finn Devolds ekspedisjonsdeltagere effektivt og reiste flere fangsthytter. Den 12. juli 1932 var alt klart for at Finn Devold kunne sende et telegram til den norske regjeringen: «Jeg har idag heist det norske flagg i Finnsbu og i Kong Håkons navn tatt i besittelse Østgrønland fra 63 gr. 40 min. til 60 gr. 30 min. i nærvær av radiotelegrafist Sverre M. Jensen». Dette var et telegram som førte til førstesideoppslag i de fleste av Norges aviser de neste dagene.
Helge Ingstad, som allerede var sysselmann i Eirik Raudes land, ble konstituert som sysselmann i det nylig okkuperte landet, mens Finn Devold fikk politimyndighet. Okkupasjonen førte til en konflikt med Danmark, som brakte den inn for Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag. Domstolen dømte i favør av Danmark, Norge aksepterte dommen og okkupasjonen tok slutt 5. april 1933.
Nettressurser:
Thorolf Vogt (1933) Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers ekspedisjon til Sydøst-Grønland med «Heimen» sommeren 1931. Norsk Geografisk Tidsskrift 4, 1933, side 289-325 (https://www.tandfonline.com/doi/epdf/10.1080/00291953308622012?needAccess=true – bak betalingsmur) – Et særtrykk av artikkelen kan lastes ned gratis fra nettsidene til Norsk Polarinstitutt: https://brage.npolar.no/npolar-xmlui/handle/11250/216707?show=full
Topografisk kart «Skjoldungen» https://en.wikipedia.org/wiki/Timmiarmiut_Fjord#/media/File:Skjoldungen_v2-ed.jpg
Artikkel med flere geologiske kart fra Sørøst-Grønland: https://data.geus.dk/g500segment/32459_GEUS-R_2016_38.pdf
Forfatterens adresse:
Kåre Kullerud, Norsk Bergverksmuseum, Postboks 18, 3602 KONGSBERG, e-post: kk@bvm.no