Ettertrakta aktualitetsfilm
I Rachel Lows History of British film (1997) omtales en film med tittelen The Wellman Polar Expedition. I følge Low var den viktigste av alle ekspedisjonsfilmer “that of the Scott Antarctic expedition, which may in fact be described as one of the really great achievements, if not the greatest, of British cinematography during this unhappy period” (Low 1997: 155). Hun fortsetter:
It is not the first example of polar cinematography. The Warwick Trading Company had sent an operator (J.H. Avery) with the Wellman Expedition, which tried to reach the North Pole by airship and motor sleigh in the summer of 1906, and had received 6000 ft of film by the autumn which, however, apparently proved unsatisfactory and were heard of no more. (Low 1997: 155)
Det var ikke utilfredsstillende opptak som forårsaket at det ikke ble noen film; årsaken til at Warwick Trading Company ikke laget noen film var at Wellman ikke gjorde noe forsøk på å nå Nordpolen den sommeren Warwick-fotografen var på Svalbard.
Ekspedisjonsleder Walter Wellman kan godt karakteriseres som kroneksempelet på journalisten som skapte sine egne nyheter og som selv bygde sin heltemyte. Fra 1894 til 1909 planla og ledet han en rekke ekspedisjoner som skulle til Nordpolen. I 1906 ville han bruke styrbart luftskip, og den ekspedisjonen skulle dokumenteres på film.
Det finnes flere kilder som omtaler filmprosjektet. I et av de mange bransjebladene fra filmens barndom, Cinematography and Bioscope Magazine (1906-07) skrives det mye om den planlagte filmen. Det var Warwick Trading Company som utga magasinet, og forhåndsomtalene ble nok sett på som god reklame. I tillegg til små notiser om motorsledene som Wellman hadde tenkt å ha med ombord i luftskipet sitt, hadde magasinet to lengre artikler om den planlagte filmen. Den første, trykt i mai-nummeret 1906, var en blanding av selvskryt om filmselskapet og en beskrivelse av avtalen de hadde inngått med Wellman om å være med på luftseilasen til Nordpolen. Den usignerte artikkelen med tittelen ENTERPRISE, The North Pole this time skrøt av at det ikke fantes noe konkurrerende filmselskap som hadde oppnådd mer dristige foretak med Bioscope Camera enn Warwick. Så listes de eventyrlige reisene opp: Canada, Sudan, India og en hel masse andre land. Nå skulle dette toppes!
By courtesy of Walter Wellman, Esq. of The Wellman Record–Herald Polar Expedition,accommodation has been made to allow one of our operators to accompany the expedition, to what we hope will be their destination, the North Pole. As many of our readers are aware, the participators in this scheme are hopeful of carrying out their project by means of a gigantic Air Ship, in conjunction with Motor Sleighs, etc. The building of the air house and gas works, the putting together of the air ship, the trials, the departure, and, we hope, their successful return, should make one of the most unique series of animated pictures ever yet “Bioscoped.” (Cinematography and Bioscope Magazine, May 1906)
Mot slutten av artikkelen siteres et oppslag fra avisa The Morning Leader, som ga en oversikt over hvem som skulle delta på Wellmans ekspedisjon:
Mr. Wellman, who has been twice to the Arctic, is the leader, and is assisted by Major Hersey. The expedition includes six Americans, three Frenchmen, one Englishman (a cinematograph operator of the Warwick Trading Company), and a number of Norwegians. (Cinematography and Bioscope Magazine, May 1906)
Resten av artikkelen beskriver Wellmans planer og utstyr. I neste nummer av magasinet, i juni 1906, rapporteres det fra avreisen for kameramannen fra Warwick Trading Company nordover for å dekke begivenheten:
Our operator, Mr. J. Roseman[1]…left London on May 25th to join the remaining members of the expedition at Tromso. He had tons of baggage with him, which took three cabs to convey it to the station. About fifteen of our employees went to King’s Cross to see him off; and as the train steamed out the station, three rousing cheers were given, which nearly took the roof off. It was quite an exciting moment, and even our operator himself realised that he was commencing on one of the most perilous journeys of his life. On returning to the office, one of our men was successful in securing a prize-winning tram ticket. We cannot overlook this fact, as it seems an omen of success to our latest undertaking. (Cinematography and Bioscope Magazine, June 1906: 59)
De foregående sitatene viser tydelig hvor store ressurser Warwick Trading Company var villige til å satse for å få enerett til filmopptak fra Wellmans Nordpolseilas. Men på tross av dette blir det ingen film. Wellman prøvde ikke engang å lette med luftskipet sitt den sommeren Warwicks filmfotograf befant seg på Danskøya, nord på Spitsbergen.
Når det likevel finnes en film med tittelen 1907 Wellman Polar Expedition, så skyldes det at Warwicks konkurrent Urban Trading Company fikk laget sin egen film uten noen som helst avtale med polfareren.
Wellmans ekspedisjoner var store mediabegivenheter på den tida. Wellman fulgte opp tradisjonen fra Bennetts tid med at journalister skulle ikke bare skrive om nyheter, de skulle også skape nyhetene. Walter Wellman hadde gjort flere forsøk på å skape nyheter, men ingen av dem var så store som denne siste nordpolferden. Avisene var fulle av reportasjer om Wellmans luftskipplaner, og flere journalister fulgte forberedelsene sommeren 1906. Basen for Nordpolferden, Danskøya på Spitsbergen, var nærmest en turistattraksjon. Det gikk turistbåter fra Bergen og Trondheim som annonserte med Wellmans base som turens høydepunkt.
28. august trykker Tromsøposten et telegram om turistskipene Neptun og Kong Haralds tur til Spitsbergen. Etter besøk i kullgruver, til pakkisen og en hvalsafari, var turens høydepunkt besøket i Virgohavna:
Glanspunktet var dog Besøget i Virgohavn, hvor der var 10 Timers Ophold. Ælskværdigste Modtagelse av Wellman og Nordpolekspeditionens øvrige Deltagere. Anledning gaves til at bese alt. Det kolossale Ballonhus, hvis Skelet snart er ferdig, samtlige Maskiner og Udstyr, Pladsen og Resterne af Andre´s Ballonhus, Mr. Pike´s Hus. (….) Wellman og Major Hersey, Ekspeditionens amerikanske Deltagere, blev av ”Kong Harald” indbuden til Middag om bord, hvortil ogsaa blev indbuden nogle særlig interesserede af ”Neptuns” Passagerer, (….) Glas, Kopper og Skeer, som benyttedes om bord af Wellman, blev øieblikkelig annekteret af Passagerer, der forlangte Sertificat udfærdiget for sammes Ægthed. Efter Middagen besøgte Wellman ”Neptun”. Store Ovationer fra begges Skibes Passagerer ved Ilandreisen. Indtrykket af Samtaler med Wellman var, at Opstigning i Aar ikke er udelukket, men dog lidet sandsynlig paa Grund af Arbeidets Forsinkelse ved de ugunstige Veirforholde. Sandsynlig, at Ekspeditionen returnerer i Slutningen af September, efterladende nogle Ingeniører og Arbeidere for at Varetage alt til næste Sommer. En Masse Fotografer tages af begge Skibes Fotografer samt af Amatørfotografer af Passagererne. Heldige Grupper blev taget af begge Skibes Passagerer samt af Andréstøtten under alle Nationers Flag. Ved Pakisens Grænse 8 Graders Kulde. Indtrykket overvældende. (Tromsøposten 28.8.1906)
De to norske turistskipene var langt fra de eneste som fant veien nordover til Danskeøya ved nordspissen av Svalbard det året. Wellmans ekspedisjon trakk turister og andre nysgjerrige til Spitsbergen. Den tyske journalisten Otto von Gottberg fra Berlin Lokal Anzeiger[2] hadde anlagt en egen leir i Virgo-havna for å følge sin amerikanske kollegas anstrengelser – trolig mest for å bevise at hele begivenheten kun var et reklamestunt fra Chicago Record-Herald.
Den norske fotografen Wilse besøkte Virgohavna tre somre på rad for å om mulig å dokumentere luftskipet ”America”s avreise til Nordpolen. Han beskriver i en erindringsbok situasjonen fra 1908 hvordan interessen for Wellman holdt seg; både utenlanske og norske journalister sloss fremdeles om nyhetene. Journalistene reiste nordover med fangstfartøyer og turistbåter. ”Interessen for foretagendet var stor, ikke minst blant bladfolk, som alle ville være de første til å skaffe seg nyheten om han kom til å dra eller ikke” (Wilse 1943: 132).
Dessverre var det ikke mye for journalistene å rapportere; Wellmans suksess lot vente på seg.
Fridtjof Nansen var kritisk til Wellman og hans ”polarekspedisjoner”. Nansen besøkte Spitsbergen i 1912 og la til land i Virgo-havna:
Her var det altså at Amerikaneren Wellman holt det gående flere år med å blåse op sin ekspedisjon og sit luft-skib.
Et ganske merkelig foretagende i sit slags. For alle sakkyndige var det på forhånn klart at denne hans Nordpol-plan var usedvanlig ubrukelig; men like fullt fikk den støtte av en amerikansk avis som bar alle omkostninger, og disse var usedvanlig store.
Wellman hadde oplevet hvilken sensation Andrèe´s ulykkelige ballong-ferd vakte; dette kunde nyttes ut i større målestokk.
Gjennem flere år (fra 1906 til 1909) ble da verdens aviser stadig fylt med unnerretninger om hvert skritt i denne merkelige ekspedisjons forberedelser, om alt det storslagne den tenkte å gjøre, og alle de moderneste opfinnelser som skulde bringes til anvennelse. (Nansen 1920: s. 141).
Nansens beskrivelse av Wellmans udugelighet viser tydelig hans avsmak for slike oppblåste ekspedisjoner av menn som kun søkte ære og berømmelse. Beskrivelsene av Wellmans fire polforsøk er sarkastiske; han skildrer en eventyrer som ikke hadde noe i polområdene å gjøre. Han skriver om turistdamperne som ”hver sommer bragte hundrerer av turister til Spitsbergen, hvor Wellman var det store atraksjons-nummer.” (s.142). Han var kritisk til Wellmans bruk av verdenspressen. Etter hvert mislykkede forsøk reiste Wellman ”tilbake til Europa for å fortelle om sine store resultater, og for å bygge nytt luft-skib.” (s. 143) Nansen mente at polarekspedisjonene skulle være en kombinasjon av vitenskap, eventyr og kraftprestasjon. En polekspedisjon var ikke noe show. Men ”The Greatest Show in the Arctic”[3] var nettopp hva Wellmans ekspedisjoner var. Nansen karakteriserer Wellman slik:
En merkelig mann, som viser hvordan en, ved den store reklamens kunst, kan holle verdens aviser i ånde år efter år uten å ha en eneste ting av verdi å meddele. Det gjeller bare å vite hva slags stoff det er avisene vil ha til ernæring for verdens åndelige behov – og der var mannen virkelig stor. (Nansen 1920: s. 145).
Men Nansen ser Wellmans evne til å selge inn sitt prosjekt og til å holde på publikum, og gir ham kreditt for det.
I tillegg til å tiltrekke seg journalister og turister og å fylle avisene med sitt polarstoff, greidde Wellman å vekke interessen til den nye filmbransjen.
Wellman var en skrivende journalist med nese for de gode nyhetene. Han solgte gjerne skinnet før bjørnen var skutt og solte seg helst i glansen før stordådene var utført – til forskjell fra norske og engelske kollegaer. Dette kunne filmselskapene hjelpe ham med, og det var nok derfor han solgte en plass om bord i luftskipet til Warwick Trading Company.
Filmen fra Wellmans polarekspedisjon i BFIs arkiv, Charles Urban trading Companys film fra 1906 “The Wellman Polar Expedition – set out from Bergen to Spitzbergen” (470ft), er en kombinasjon av reise- og aktualitetsfilm.
Til forskjell fra Warwick-filmen, så har jeg ikke funnet mange spor etter Urbans film i skriftlig materiale. Filmen og Charles Urban er omtalt i BFIs The definitive guide to Britain´s film & TV history[4] på internet, men utover dette er det ikke vært mulig å finne omtaler av Urbans Wellman-film. Den amerikanske Charles Urban (1867 – 1942) var, som nevnt, en viktig produsent og distributør av film i England før første verdenskrig. Han hadde vært tilsatt i Warwick Trading Co, men forlot selskapet og startet for seg selv i 1903. Urban spesialiserte seg på aktualitetsfilm, reise- og vitenskapsfilmer, selv om han også laget noen fiksjonsfilmer. I følge filmhistorikeren Luke McKernen lå han i krangel med sitt gamle selskap i flere år. Derfor er det usannsynlig at Urban overtok opptakene fra Warwick for å lage sin film. I filmdatabasen er filmfotografen oppgitt til å være franskmannen Emile Louis Lauste. Det finnes ingen tekstplakater[5]i Urbans Wellman-film, og reisen er trolig ikke klipt kronologisk i første del.
Filmen starter med bilder av turister med hest og vogn mot toppen av Ulriken før vi ser bilder av havneområdet i Bergen med de små Laksevågferjene og bydelen Nordnes. Deretter flytter vi oss raskt nordover langs kysten med panorama fra Sunnmøre og Hjørung-fjorden, og plutselig er vi på Spitsbergen med snøkledde fjell helt ned til sjøkanten.
Neste scene er en lengre montasje hvor turister blir satt i land av lettbåter på ei øde strand. Her er det ikke snøkledde fjell, men en gold havklippe i bakgrunnen. Det er helt tydelig at dette er en jaktekspedisjon i og med at en god del av deltagerne bærer gevær. Fra en av båtene blir det til og med satt i land en hest. Det klippes brått til en samegamme med samefamilier som poserer for fotografen og viser fram barn i komse, reinshorn med mer. Så klippes det tilbake til jaktselskapet som returnerer til lettbåtene med bytte – et halvt dusin reinsdyr.
Så klippes det brått til Spitsbergen og Kongsfjorden (King´s Bay). Vi ser båten beveger seg gjennom drivis videre inn mot Virgohavna på Danskøya nord på Svalbard. Vi ser flere skip inn mot havna. Så følger en rekke scener fra leiren i Virgohavna. Vi ser turister som blir satt i land, Wellmans ilandstigning, en lang panorering som viser Wellman-huset med amerikansk flagg, den tyske journalisten Otto von Gottbergs teltleir, minnestøtten over ingeniør Andrees ballongferd, stillaser til ballonghus. Det klippes til nærbilder av ekspedisjonsdeltagere, Wellman som gjør notater ved Andree-støtta, og Gottberg som samtaler med turister, før filmen avsluttes med noen nærbilder av Wellman som blir rodd ut til et av turistskipene mens han smilende hilser med lua til fotografen.
Mer var det vel ikke å dokumentere på det tidspunktet!
Turistskipet med Urbans fotograf måtte returnere uten at Wellmans polferd kunne starte. Det var ingenting som tydet på at noe filmisk scoop var under oppseiling den sommeren. Neste sommer lå ikke turistskipene så tett i Virgohavna, og 30.mai 1907, mens avisene igjen fyltes med nye reportasjer om Wellmans nært forestående luftskipseilas, annonserte Urban Trading Company i The Kinematograph and Lantern Weekly filmen The Wellman Polar Expedition :
The departure from England on May 25th, of Mr. Wellman, on his second attempt to reach the North Pole by Airship, having aroused special and general interest, we beg to remind Exhibitors and the Trade that the UrbanSeries furnishes absolutely the only animated picture record of the first attempt, in July of last year, and that it will prove all the more interesting and valuable on that account.
A Unique and Beautifully Photographed Subject.
Subject introduced: – In the Arctic Regions: Hunting Party leaving for the Coast. Panoramas of Bergen, Spitzbergen and the Fiords. – Life in a Lapland Village. – Return from the Hunt. – The Steamer aground on a rock. – Visit to Danes Island. – Arrival at Mr. Wellman´s Headquarters. – Landing of the Scientific Party. – Panorama of the Camp. – Group of Lap Guides. – Mr. Wellman leaving Danes Island etc., etc.
(Denne teksten er et delkapittel i boka «DEN UERSTATTELIGE KINEMATOGRAFFILM. Fra pol til pol med kamera – polarfilmens historie». Boka er planlagt utgitt av Frammuseet.)
[1] Filmhistoriker Low og magasinskribenten oppgir forskjellig kameramann uten at det han noen vesentlig betydning for denne framstillingen; det ble ingen film uansett.
[2] Flere norske aviser siterer Berlinavisa.
[3] Kapitteloverskrift i P.J. Capelottis bok By Airship to the North Pole. An Archaeology of Human Exploration.
[4] http://www.screenonline.org.uk/people/id/514893/
[5] Det at tekstplakatene manglet, kan bety ingenting. I følge Bordwell og Thompson (2003: s.44) ”most films had no intertitles before 1905”.