Av Berit Mørkved
I 1994 bodde og arbeidet jeg i Longyearbyen. En godværsdag i mai fikk jeg over Svalbard Radio en telefon fra en bekjent som befant seg på Grønland. Han jobbet med logistikk for et gruveselskap ved navn Platinova som drev prospektering etter sink og bly i Citronen Fjord helt nord på Grønland. Store deler av året i områdene ved Citronen Fjord er hav og fjord dekket av is, så skipstransport er svært vanskelig. Stedet er så øde at nærmeste flyplass faktisk er i Longyearbyen. Platinova hadde ved hjelp av bulldoser anlagt en stor flystripe på den to meter tykke fjordisen. Her kunne selv store jetfly lande trygt. Derfor fløy selskapet skytteltrafikk mellom deres flyplass på isen og Longyearbyen. Dette startet 18. mai og varte til utpå sommeren.
Telefonen fra Grønland gjaldt innkjøp av noen ting som Platinova trengte på Svalbardbutikken. Flyet ville snart være på vei til Longyearbyen, turen tar bare en time, så spørsmålet var om jeg kunne handle inn de nødvendige varene og ha de klar til flyet landet om en drøy time. Det hastet fordi flyet ikke ble stående, de skulle bare bunkre, laste og straks dra tilbake til Grønland. Arbeidsdagen var slutt om litt så jeg sa meg villig til å hjelpe til, og med medbrakt handleliste kom jeg meg til butikken. Da jeg etter hvert kom ut til flyplassen var flyet i ferd med å lande, så jeg rakk det med god margin.
Da jeg overrakte varene fikk jeg en hyggelig forespørsel om jeg hadde lyst til å bli med til Grønland en tur? De skulle fly enda en rundtur litt senere på dagen, så jeg kunne returnere til Longyearbyen med den flygningen. De inviterte attpåtil på middag på verdens største øy, kokken skulle servere lasagne. Tatt i betraktning av at jeg aldri hadde vært på Grønland, neppe ville få tilbud om å lande på fjordis med et jetfly igjen, og dessuten var glad i lasagne, var svaret på invitasjonen enkel. For å få plass til all frakten var det ikke egne seterekker til passasjerer i flyet, og jeg skulle derfor sitte sammen med flygerne i cockpit.
Jetflyet, en Boing 727, fra First Air på fjordisen i Citronen Fjord. (Foto: Berit Mørkved)
Etter en time landet flyet på isen i Citronen Fjord. Herfra var det et godt stykke inn til prospekteringsbasen, så vi ble fraktet inn dit med et Twin Otter fly. Maken til service! Leiren var kanskje ikke billedskjønn, men hva gjorde vel det når maten var god og folket greie.
Prospekteringsbasen innerst i Citronen Fjord (Foto: Berit Mørkved)
Mens vi spiste og pratet hadde flyet vært en ny tur i Longyearbyen. Nå hadde det igjen landet på isen og var klar for dagens siste tur til Longyearbyen. Denne gangen ble vi fraktet med taxi-helikopter tilbake til flyplassen på isen. Så var det bare å nyte turen, og glede seg til å fortelle kollegene hva jeg hadde brukt fritiden til. Det sier seg selv at beretningen om turen vakte oppsikt, og konklusjonen ble at jeg er villig til å reise langt for lasagne!