Fra jernmalm til van Gogh

av Ian Gjertz –

Av og til kan man komme over tekster i avis- og tidsskriftoppslag som sier en lite, men vekker interessen. Derfor undersøker man bakgrunnen for avisoppslaget og oppdager skjulte skatter. Så også når det gjelder et lite oppslag i Norsk Tidsskrift for Haandverk og Industri fra 17. april 1916, side 128. Der står det at et nytt firma var stiftet. Det het Hollandsch-Noorsche Mijnbouw Maatschappij (HNMM). Navnet kan oversettes med Hollandsk-Norsk Gruvedrift Selskap.

Nærmere undersøkelser viste at dette firmaet var blitt etablert sent i 1915, men ble offentlig i Den Haag 2. februar 1916. Aksjekapitalen var på 100.000 Gylden (tilsvarer drøyt 6 millioner kroner i 2022) fordelt på 500 aksjer pålydende 200 Gylden. Det var fire deltagere, hvorav Anton G. Kröller (1862-1941) fra Holland var den dominerende. De norske var hvalfangstreder og industribygger (Jotun fabrikker) Johan Bryde (1858-1925) fra Sandefjord, cand. phil. i geologi Birger Jacobsen (1879 – 1942) som var lærer og oppdager. Broren hans, den forhenværende konsulen i Montreal, Arvid Jacobsen (1877 – 1926) var jurist og generalagent for Canadian Pacific Railway Co. i Skandinavia. Kröller var direktør for et stort selskapskonglomerat, Wm. H. Müller & Co. basert i Rotterdam, som blant annet innbefattet et stort rederi, gruver m.m., og de var store på frakt av jernmalm. Firmaet hadde en jerngruve, Blötberget Gruvor, i Dalerne i Sverige. Malmen ble sendt med tog til Økslesund litt sør for Stockholm og fraktet videre med selskapets skip derfra. Birger Jacobsen var geologisk utdannet og svært aktiv på Spitsbergen med prospektering og i å annektere områder med tanke på gruvedrift og videresalg. Han var spesielt opptatt av jernmalm (se Polarboken 2017-2018 sider 138-143). Han samarbeidet blant annet nært med det britiske Northern Exploration Company (NEC) og jobbet også i perioder for dette firmaet. Arvid Jacobsen jobbet i en periode i utenrikstjenesten og var både i Japan og konsul i Montreal, Canada i 1908-1911. Han gikk så over til å arbeide for private firma, men ble gjerne fortsatt titulert med konsul, og senere med forhenværende konsul.

Birger Jacobsen hadde i 1911 annektert et område i Recherchefjorden med tanke på å utvinne jern. Han inngikk så en avtale om å selge dette feltet til NEC, men verdenskrigen 1914-1918 hindret NEC å gjennomføre handelen. Derfor mente Jacobsen at NEC hadde brutt avtalen, og han inngikk derfor i 1915 ny avtale med Anton Kröller. Det ble starten på et kortvarig nederlandske gruveeventyr på Svalbard. Sommeren 1916 sendte HNMM egen ekspedisjon til Svalbard.  Johan Bryde stilte motorkutteren Wilhelm til disposisjon. De jobbet i Bellsundområdet hele sommeren for å kartlegge mineralforekomstene der. De satte også opp anneksjonsskilt og hadde eget hus på østsiden av Recherchefjorden.

Etter at ekspedisjonen var kommet hjem til Nederland leverte de et eget anneksjonskrav til det nederlandske utenriksministeriet. Da begynte spetakkelet! NEC mente at det var deres område og at den nye handelen til Birger Jacobsen ikke var gyldig. Deretter ble det mange runder med korrespondanse mellom de to selskapene via de respektive landenes utenrikstjenester.

Anton Kröller hadde fått sendt opp egen geolog sommeren 1916. Det var svensken Nils Brandberg som kom fra Blötberget Gruvor. Den svenske geologens rapport viste at jernforekomstene i Recherchefjorden ikke var drivverdige. Siden det var strid om eiendomsretten til det annekterte området, og det heller ikke var økonomisk drivverdig trakk HNMM seg ut av disputten med NEC og HNMM ble avviklet i 1919. Et annet nederlandsk selskap, Nederlandsche Spitsbergen Compagnie (NeSpiCo) kom imidlertid også på banen og startet storstilt kullgruvedrift i Isfjorden. De bygget opp gruvesamfunnet Barentsburg.

Hvordan gikk det så med de ulike aktørene fra HNMM?

Arvid Jacobsen kom i hardt vær fordi han som konsul i Canada forsøkte å bremse på norsk utvandring til dette landet. Han fikk så et godt tilbud fra Canadian Pacific Railway om å bli generalagenten deres i Skandinavia mens han ennå var konsul og han sluttet derfor i utenrikstjenesten. Den nye jobben hans innebar at han skulle jobbe for at nordmenn emigrerte til Canada! Dette var like etter at Norge var blitt selvstendig og valget hans vekket oppsikt. Aftenposten skrev mye negativt om ham, og han saksøkte avisen. Det endte med en stor injurierettsak som Jacobsen tapte.  Han døde i California i 1926.  

Birger Jacobsen hadde vært aktiv med å annektere land på Svalbard. Denne muligheten ble det slutt på i 1920 med Svalbardtraktaten. Han emigrerte sammen med kona til USA i desember 1916, men var tilbake i Europa igjen i 1918 og jobbet for NEC på Svalbard i 1920. Han så nye muligheter på Jan Mayen, som på den tiden var herreløst land. Han dro til Jan Mayen og annekterte i 1921 et stort område av øya i et forsøk på å hindre norske værvarslere å gjøre det samme. Som en kan tenke seg ble det mye bråk av dette. Han ble skviset ut og staten og Norge overtok etter hvert hele øya. Jacobsen gikk til sak mot staten og krevde erstatning på 100.000 kr, noe staten avviste. Jacobsen vant imidlertid frem i Høyesterett i 1933. Det skjedde deretter lite, og Jacobsen døde i 1942. Først i 1952 betalte Staten familien hans en sum på 170.000 kr (tilsvarer drøyt 3 millioner i 2022) for å kjøpe ut alle eventuelle rettigheter familien måtte ha til Jan Mayen.

Johan Bryde ble stor hvalfangstreder og utviklet hvalfangststasjoner i Sør-Afrika. Han fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte avvikle og avhende selskapene sine. Han døde i 1925. Best kjent av hans firmaer i dag er malingsfabrikken Jotun. Som følge av hvalfangstaktiviteten i Sør-Afrika har han fått en egen hvalart oppkalt etter seg. Den heter brydehval (Balaenoptera brydei) og er en tropisk hval av finnhvalfamilien.

Anton Kröller var involvert i mye. Han var blant annet med på å opprette flyselskapet Koninklijke Luchtvaart Maatschappij (KLM). I dag huskes han best for ekteskapet med tyske Helene Müller (1869 – 1939). Hun ble, ved hjelp av mannens penger, en ivrig kunstsamler. Hun oppdaget Vincent van Gogh og kjøpte blant annet 13 av maleriene hans og til sammen ca. 200 av hans verk. De utgjør verdens nest største samling av van Gogh, og er en viktig del av et av Europas største moderne kunst museer som ekteparet fikk opprettet.  Det heter Kröller-Müller museet og ligger midt inne i De Hoge Veluwe, en 55 km² stor nasjonalpark nær Arnhem i Nederland. Nasjonalparken er en stiftelse, også opprettet av ekteparet. Se detaljer på linken:

https://krollermuller.nl/en