av Ian Gjertz
Da jeg holdt på å søke gjennom noe gammelt kildemateriale kom jeg over et bilde av en eldre dame. Hun fenget min interesse og jeg lurte på hvem hun kunne være. Min første tanke var at hun minnet om Miss Marple, den fiktive amatøretterforskeren og gjennomgangsfiguren i tolv av Agatha Christies kriminalromaner. Det viste seg at den ukjente gjerne kunne ha opptrådd i en av Christies bøker, for hun var grevinne med et imponerende navn. Helene Amélie Marie Henriette Karoline “Hella” von Brandenstein-Zeppelin (1879-1967) var datter og arving til grev Ferdinand von Zeppelin (1838-1917), best kjent som mannen bak luftskipene som kalles zeppelinere.
Ferdinand von Zeppelin hadde i 1910, mens han var på ekspedisjon på Spitsbergen, okkupert et større landområde på vestsiden av Krossfjorden sammen med den tyske meteorologen Hugo Hergesell. Kravet ble gjort i henhold til datidens regler for okkupasjon og senere innmeldt til det tyske utenriksdepartementet.
Da Norge ble tilkjent Svalbard i 1920 ble det satt i gang en prosess for å få orden i alle eiendomskravene i øygruppen. Det viste seg at mange krav var fiktive, eller ikke gjort i henhold til reglene som gjaldt. Videre var det mange overlappende eiendomskrav, slik at man måtte avgjøre hvilke krav som skulle vinne frem og hvilke som skulle forkastes. I henhold til Svalbardtrakteten §6 skulle den danske regjering utnevne en jurist som skulle ordne opp i eiendomskravene. Professor Kristian Sindballe ble utnevnt 13. juli 1925 og fikk tittelen Svalbard-kommissær. Svalbardtraktaten trådte i kraft 14. august 1925 og krav på eiendomsrett måtte være innkommet innen tre måneder fra denne dato for å kunne vurderes. Det kom inn totalt 74 krav om eiendomsrett. Et av disse ble levert inn i fellesskap av meteorologen Hugo Hergesell og den ovenfor nevnte grevinnen, som hadde arvet kravet av faren som døde i 1917.
Helene von Zeppelin giftet seg i 1909 med Alexander Karl von Brandenstein (1881-1949), begge fikk så tittelen Brandenstein-Zeppelin. Det var Alexander som ledet deres forhandlinger med Svalbard-kommisæren. Det var ulike eiendomskrav på området og etter lange forhandlinger ble tyskerne enige om at de kunne frafalle sitt krav mot at de kunne få en leieordning med den norske stat på området med varighet på 80 år gjeldende fra 1927. Dette betød at området ved Ebeltofthamna i Krossfjorden, der det i 1912 ble etablert en tysk forskningsstasjon som ble forlatt og senere ødelagt under første verdenskrig 1914-1918, igjen ville kunne brukes til dette formål. Uvisst av hvilken grunn så skjedde dette ikke. Kanskje mistet grevinnen og meteorologen interessen, eller muligens manglet de finansiering. Som følge av krigshandlingene mot Norge i 1940-1945 ble tysk eiendom i Norge og Svalbard konfiskert med hjemmel i Lov om fiendtligeiendom av 1945 og sannsynligvis ble også retten til å leie området kansellert.