Av Ian Gjertz –
Da jeg var på besøk hos slekt i Namdalen i Trøndelag kom jeg over et spennende fotografi som hang på veggen. Bildet viste fem brødre Aavatsmark.
Bildet viser fem brødre Aavatsmark. Innfelt i venstre hjørne Peder som var bonde. Han var død da det store bildet ble tatt 30.09 1924. Foran til venstre bonde Andreas og til høyre bonde Salamon. Bak til venstre forretningsmann Otto og til høyre offiser Ivar. Alle med etternavn Aavatsmark. Dette er viktig å presisere siden det ikke var uvanlig å ta etternavn etter gården man drev og bodde på.
Et familiebilde er ikke nødvendigvis så spennende for utenforstående, men navnet Aavatsmark ringte en liten Svalbard-bjelle hos meg. Jeg hadde nemlig vært på en bre på Spitsbergen som hadde samme navnet – Aavatsmarkbreen. Den ligger ved Forlandssundet, like sør for Sarstangen. Dette var derfor verdt å undersøke nærmere.
Aavatsmarkbreen ligger like sør for Sarstangen og er det nederste stedsnavnet på dette kartet. (Kart: Norsk Polarinstitutt)
Den ene av de fem brødrene på bildet var Ivar Aavatsmark (1864-1947). Han hadde gjort karriere i militæret og endte som generalmajor. Hans politiske karriere var også imponerende. Han var venstre-politiker og stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag fra 1907-1921 og en ledende forsvarspolitiker rundt første verdenskrig. Han var forsvarsminister fra 1919-1920 og fra 1921-1923.
Ivar Aavatsmark (Foto: Gustav Borgen årstall ukjent.
Kilde: Norsk Folkemuseum, inventarnr. NFB.41773)
Hvorfor fikk han en bre oppkalt etter seg? Da må vi tilbake til polarforskeren Gunnar Isachsen og den tidlige norske kartleggingen av Spitsbergen. Isachsen planla ekspedisjoner til Spitsbergen i 1909 og 1910. Til dette trengte han økonomisk støtte og et fartøy. Her kommer Ivar Aavatsmark inn i bildet, for som stortingsrepresentant og forsvarspolitiker anbefalte han at Stortinget skulle bevilge midler til å utruste det militære fartøyet Farm slik at det kunne brukes på ekspedisjonene. Farm var av stål og ferdigbygget i 1900, hadde dampmaskin og var transportfartøy og forsyningsskip for marinen med 32 manns besetning. Det er verdt å merke seg at betegnelsen KNM foran skipsnavn (Kongelig Norsk Marine) først ble tatt i bruk i 1946. Farm var i tjeneste for marinen kun frem til 1940 og brukte derfor aldri prefikset KNM.
Farm 30. juli 1901 (Foto: Anders B. Wilse, Kilde: Norsk Maritimt Museum NSM.000141)
På den tiden var det svært mange steder som ikke hadde navn på Svalbard. Dette var upraktisk når man skulle lage kart. Derfor gikk man inn for å navnsette i de områdene man kartla. Det kunne være beskrivende navn, oppkallinger etter kjente personer, å kalle opp etter bidragsytere til ekspedisjon eller også å navnsette etter ekspedisjonsdeltagere og deres venner og slektninger. Man finner derfor mange spor etter Farm-ekspedisjonene i navnsettingen på Spitsbergen. Blant disse kan jeg nevne Farmhamna, Farmgrunnen, Farmsundet, og Marineholmane. Jeg må for all del ikke glemme selveste rosinen i Trønderpølsen – Aavatsmarkbreen.
Farm langs kysten av Spitsbergen sommeren 1910. Det ligger en sel på isflaket og mannen ombord holder en rifle. (Foto: Karl Haavimb 1910, Kilde: Norsk Polarinstitutt)