Tekst og foto: Ian Gjertz
Da jeg i januar 2002 vansmektet på mitt kontor og svarte på et telefonanrop visste jeg lite om at det ville gjøre meg til nordøst-grønlandsk mester i Trivial Pursuit. Sammenhengen her er ikke helt innlysende så jeg skal utdype dette nedenfor.
Nordøst-Grønland har en spesiell interesse for nordmenn som lider under polarbasillen. I mange år var det norsk tilstedeværelse i dette isolerte området. Det var bygget ut et nettverk av fangststasjoner langs kysten her, både danske og norske. Norsk hovedsete var Myggbukta som i årene 1922-1959 i tillegg til å være fangststasjon også var norsk radiostasjon som sendte værmeldinger fra området.
Etter å ha jobbet med det polare i mange år var jeg svært lysten på å komme meg til Nordøst-Grønland og Myggbukta. Jeg kan illustrere dette med at om noen hadde gitt meg en gratisbillett til et hvilket som helst sted på kloden så ville jeg valgt en tur til Nordøst-Grønland. Som vi alle vet er det langt mellom slike gylne billetter, men jeg fikk faktisk en dalende i fanget! Det skjedde i form av det ovenfor nevnte telefonanropet.
En dansk forskningsekspedisjon var planlagt til Nordøst-Grønland sommeren 2002. Det var den danske ekspedisjonslederen som ringte meg. Han forklarte at de skulle ha fire forskere i felt den sommeren. De manglet imidlertid penger og lurte på om jeg kunne tenke meg å delta i feltarbeidet, men uten lønn. Danskene skulle imidlertid dekke alle utgifter og det er ikke billig å reise til dette, for meg, forjettete land. I tillegg skulle jeg som ulønnet deltager på ekspedisjonen kunne ta meg fri, når det passet med arbeidet, og leke turist. Jeg trengte ikke betenkningstid, og arbeidsgiveren min var velvillig. Så det ble tur på meg.
Feltarbeidet skulle bestå i å nær-fotografere hvalross med tanke på å lage et fotoarkiv over alle individene, som teller noen hundre dyr, i den lille isolerte bestanden på Nordøst-Grønland. Det finnes kun noen få faste hvalrossliggeplasser i denne delen av Grønland. En av disse er Sandøen ytterst i Young Sund, passasjen mellom Clavering Ø og Wollaston Forland. To feltpartier skulle veksle om å bo i telt på Sandøen og kartlegge hvalrossene gjennom ettersommeren. Jeg skulle delta i det siste to-manns partiet fra sent august til ut i september.
Sandøen er flat og består stort sett av sand. Her sett fra Clavering Ø
med Wollaston Forland i bakgrunnen.
Ikke bare er Sandøen sentralt plassert i de gamle norske fangstområdene, men det ligger i nærheten av den danske marines base Daneborg på Wollaston Forland. Det er her den verdenskjente sledepatruljen Sirus holder til. Seks tomannslag herfra patruljerer et enormt område av Nordøst-Grønland, med hundeslede om vinteren og småbåt om sommeren.
For å komme seg til Sandøen med fly må man via Island, først Reykjavik og deretter Akureyri. Så flyr man til Minebyen ved Mestersvig, en stor militær flyplass i en nedlagt gruveby sør på Nordøst-Grønland. Herfra flyr man så med Twin Otter, et lite to-motors fly, til Daneborg. Så kan siste etappe gå med gummibåt.
ligger til høyre utenfor bildet.
Daneborg er en moderne militærstasjon, men den er beregnet på en liten besetning og har ikke plass til å innkvartere forskere. Like utenfor den militære stasjonen ligger imidlertid en nedlagt værstasjon, Daneborg Vejrstation. Den var sommerstid i bruk som innkvartering for forskere. Værstasjonen ble oppført under krigen og nedlagt i 1975. Den var gammel, muggen og dårlig vedlikeholdt. Telt på Sandøen var egentlig å foretrekke!
innkvartering om sommeren.
Hvalrossene er sosiale dyr og vil gjerne være sammen med sine artsfrender. En enslig hvalross legger seg sjelden opp på land alene. Den svømmer heller en runde og kommer tilbake på et senere tidspunkt. Dersom det da ligger en liten flokk på land, legger nykommeren seg sammen med disse. De ligger gjerne et par døgns tid før de igjen legger på svøm for å finne mat. Det gjør at hvalrossflokken på land sakte bygger seg opp for så å minske igjen. Så kan det, avhengig av været og andre forhold, være noen dager uten hvalross på land før hele prosessen gjentar seg på nytt. Det gjør at man som biolog ikke må holde kontinuerlig vakt, men kan ta seg noen fotturer med passende mellomrom.
berømte scenen i Hamlet.
Å gå turer på Wollaston Forland og Clavering Ø var spennende. Ikke bare var det historiske fangststasjoner i området, men også gamle inuitt-boplasser der arkeologiske flint-pilspisser fortsatt lå oppe i dagen. Clavering Ø var det siste stedet europeere, i 1823, hadde sett de nordøst-grønlandske inuittene. Det er uklart hvorfor, men inuittene døde ut etter dette. For folk som meg, med erfaring fra Svalbard, er det nok all moskusen og polarharene som er mest slående. På en av turene møtte jeg over 100 moskus, og harene opptrer nærmest som små kenguruer der de hopper rundt bare på bakbeina.
Clavering Ø. Young Sund er fullt av isfjell med Wollaston Forland i bakgrunnen.
Sommeren var på hell og Daneborg ble sakte tømt for forskere og andre tilreisende. Hvalross feltpartiet skulle være med det siste oppsatte flyet. Den islandske Twin Otteren skulle hente oss på militærstasjonen og deretter fly til Zackenberg forskningsstasjon 30 km vest for Daneborg.
førende elven med samme navn. Se Polarboken 1965-1966 side 37-58
om sjørøye fisket her.
Zackenberg var kun en sommerstasjon, og var nå nedstengt. De to gjenværende danske stasjonsansvarlige skulle bli med flyet vårt. Det ble til at de to islandske flygerne, min danske hvalrosskollega og jeg skulle overnatte, og at alle seks skulle fly sørover direkte til Mestersvig påfølgende morgen. Før flyet vårt kunne lande på Zackenberg måtte de stasjonsansvarlige rydde rullebanen for moskus! Slikt setter jo unektelig en spiss på flyturen.
Vårt danske vertskap på Zackenberg serverte middag, øl og selvfølgelig Gammel Dansk. De bestemte videre at vi som underholdning skulle spille Trivial Persuit. Det var alle med på, og det ble delt inn i to lag. Ett bestod av de tre danskene, mens de tre utlendingene ble satt på samme lag. Vi utlendinger måtte snakke engelsk, for yngre islendinger er ikke alltid så gode på å snakke dansk eller norsk. Vi ante ugler i mosen da danskene dro frem en dansk versjon av Trivial Persuit! Det innebærer at alle spørsmålskortene er på dansk og ofte omhandler danske tema!
Danskene ble etter hvert overrasket over at utlendingene kunne så mye dansk historie. Vi måtte minne om at både Island og Norge hadde vært under dansk styre og dermed hadde vi til dels felles historie. Det endte med en knepen utenlandsk seier og dermed var vi blitt Trivial Persuit mestre for Nordøst-Grønland. Det ble ikke bare med æren. Islendingene var så kry over seieren, og ville gjøre stas på sin norske lag-kompis, at de neste morgen fløy sporenstreks en omvei til Myggbukta. Vi var for tungt lastet til å lande på tundraen der, men de sirklet den gamle fangststasjonen seks ganger i lav høyde for at alle skulle få se den og ta bilder. En flott premie, som jeg levde på lenge etter at vi hadde forlatt Grønland!
