En jaktglad og skrivefør godseier

Av Ian Gjertz

Mange av Polarklubbens medlemmer samler på polarlitteratur, derfor kan det være en ide å minne om to flotte gamle bøker fra Svalbard. De kom ut på engelsk i henholdsvis 1861 og 1876 og forfatter av begge var James Lamont. Som en kuriositet kan nevnes at etternavnet hans uttales «Læment». Bøkene det er snakk om er Seasons with the Seahorses og Yachting in the Arctic Seas, førstnevnte er eldst. Hvis dette gjør deg litt nysgjerrig så kan du kikke på bøkene ved å gå inn på Nasjonalbiblioteket og slå opp (du finner lenker nederst i denne artikkelen). Førstnevnte finnes også oversatt til norsk på Polarklubbens sider under fanen Bøker og hefter onlinehttps://polarklubben.org/boker-av-interesse

James Robert Lamont (1828-1913) (foto fra 1861, Wikipedia Library) 

James Robert Lamont (1828-1913) (foto fra 1861, Wikipedia Library) var en interessant mann som det kan være lurt for polare bokelskere å vite litt mer om. Han var skotte, sønn av en velstående laird (godseier). Godset Knockdow ligger i dag en times biltur utenfor Glasgow. Godset var på totalt 24000 dekar da han døde.

Som mange sønner av overklassen gikk James Lamont på fin skole (Rugby School) og gjorde deretter militær karriere (Edinburgh Military Academy). Den militære karrieren ble ikke så lang, bare to år, og han tjenestegjorde blant annet i Sør-Afrika. Onkelen hans, halvbroren til faren, oppdaget raskt at nevøen ikke var en blivende offiser og fikk ham ut av tjenesten i 1848. Deretter inviterte onkelen ham med til Trinidad. Der hadde onkelen bygd seg opp på sukkerplantasjer og var svært velstående. En av grunnene til velstanden var at plantasjene opprinnelig var basert på slaver. Storbritannia avskaffet formelt slaveriet i 1833, men først i 1838 ble slavene virkelig satt fri. Det første stedet som avskaffet slaveriet helt var Trinidad, og den britiske regjeringen betalte kompensasjon til slave-eierne. Slike kompensasjoner utgjorde enorme beløp.  James Lamont og onkelen ble gode venner, og siden sistnevnte døde barnløs i 1849 arvet James det meste av formuen. Det gjorde ham i stand til å reise hvor han ville for å jakte og fiske. Han var i Nord- og Sør-Amerika, Egypt, Middelhavet, Norge (laksefiske i Namsen) og Arktis. Han bygget seg en egen seilyacht Ginevra som han blant annet dro til Svalbard med to ganger (1858 & 1859). Senere bygget han en større dampdrevet yacht Diana som han seilte med til Novaja Semlja og Svalbard, også dette flere ganger (1869, 1870, 1871). 

I 1861 døde faren og James arvet ham og ble den nye laird av godset Knockdow. Samme år kom boken Seasons with the Seahorses ut. Boken om turene til Novaja Semlja og Svalbard kom ut i 1876 – Yachting in the Arctic Seas. Det er verdt å merke seg at Lamont alt i 1858 fotograferte på Svalbard, han nevner spesielt at han tok bilde av pomorhyttene i Ekrollhamna på Edgeøya. Seasons with the Seahorses inneholder mange illustrasjoner, men disse er mer som kunstverk å regne og er sannsynligvis laget i ettertid. Senere, med dampyachten Diana tok han med kunstner på toktet, denne illustrerte boken slik at bildene fra turene ble riktige. Denne kunstneren, William Livesay, var også lege, amatør botaniker og dessuten redaktør for boken.

James Lamont var ikke en typisk overklasse snobb av typen som P.G. Wodehouse beskriver i bøkene sine (lystig lesning). Han var en ganske reflektert person. Han var opptatt av geologi og medlem av det Geologiske Selskap (Fellow of the Geological Society). I 1858, altså før Lamonts tur til Svalbard i 1859, publiserte Darwin og Wallace teorien om hvordan dyreartene utviklet seg. Året etter, i 1859 utkom Darwins revolusjonerende bok om Artenes Opprinnelse. Lamont ble en ivrig darwinist og hadde teorier om hvordan både isbjørn og hvalross hadde utviklet seg. Han brevvekslet med Charles Darwin om dette. Boken Seasons with the Seahorses vier mye plass til Darwins teorier i tillegg geologi og landhevning.

De britiske oppdagelsesreisende i polare strøk var vanligvis basert på streng disiplin og offiserer og mannskap fra marinen. Lamont var liberal og hadde en helt annen tilnærming til ekspedisjoner. Han skriver i boken sin Yachting in the Arctic Seas at man oppnår mye mer ved å ha gode personlige kvalifikasjoner og god planlegging enn ved ekspedisjoner basert på streng militær-disiplin som historisk ofte mislyktes. Så selv om Lamont oppnådde mer i Arktis enn mange briter før ham ble han uglesett, frosset ut og bevisst oversett av eliten i Storbritannia (les Royal Geographical Society).

James Lamont hadde en kort politisk karriere. Han stilte flere ganger som kandidat til Parlamentsvalg, og ble valgt inn en gang uten å gjøre mye av seg. Mest kjent er han vel for hvordan han beskrev valgnederlaget sitt i 1859 like før han skulle til Svalbard på hvalross jakt: «Valgresultatet viste seg, med svært liten margin, å være uheldig for hvalrossene. Den kyniske leseren vil, kan hende, gjerne tilføye at valgresultatet var heldig for valgkretsen!» 

James Lamont giftet seg i 1868 og fikk tre barn, to sønner og en datter. Eldste sønn Norman arvet tittel og gods i 1913. Nest eldste sønn Alexander var offiser og ble drept i 1897 i Boerkrigen i Sør-Afrika. Datteren Augusta ble biolog, forble ugift og jobbet ved universitetet i Edinburgh. Da Norman, også han barnløs, ble stanget i hjel av en okse i 1949 på plantasjen i Trinidad arvet Augusta alt. Da hun døde i 1958 testamenterte hun alt til kirken. I nyere tid (2023) har dette ført til diskusjoner innad i kirken siden formuen opprinnelig delvis var basert på slaveri.

James Lamont har satt spor etter seg på Svalbard. En rekke stedsnavn vitner om reisene hans i øygruppen. I Storfjorden ligger både Lamontøya og Lamontbukta og øverste delen av Storfjorden, Ginevrabotnen, er oppkalt etter jakten hans Ginevra. På sørøstsiden av Edgeøya finner man Skotteneset og Knockdowodden, som er oppkalt etter godset hans Knockdow i Skottland. Dianabukta og Dianadalen på Edgeøya og Dianahamna på Halvmåneøya er alle oppkalt etter Diana, Lamonts store dampdrevne yacht.

Lamont var en av de første vi kjenner til som utvant kull i Adventfjorden (1871) like ved dagens flyplass. Dette fordi han trengte bunkers til dampyachten Diana.

Illustrasjon som viser kullutvinning ved Adventfjorden laget av William Livesay til boken Yachting in the Arctic Seas(1876). Se også Nytt og Gammelt fra Polartraktene oppslag fra 25. oktober 2025 kalt «Den anonyme Svalbard illustratør – Willam Livesay».

Se også det tidliges innlegget om: Den anonyme Svalbard illustratør    –    William Livesay

Begge reiseskildringene til James Lamont finnes digitalt i Nasjonalbiblioteket:

Seasons with the Seahorseshttps://www.nb.no/items/d67ecf6620017d2f7349e5ce08245c86?page=0

Yachting in the Arctic Seas:https://www.nb.no/items/99cebd9867da3f4a310f00e3b594ed86?page=0